Snowboard, sommer og LV
Hei alle sammen!
Nå holder jeg på å pakke, vaske og rydde litt. I morgen skal jeg til Sveits å stå på snowboard. Herregud som jeg gleder meg! Er et år siden sist, og før det var det enda et år siden forrige gang, og før det gikk det flere år uten at jeg fikk stått noe pga. kneskade. Fotball og håndball er farlig, dere! Men så førte jo det at jeg ikke kunne drive så aktivt med sport lenger til at jeg begynte å bruke tid på mote, som igjen har ført meg til her jeg er i dag! Kanskje ikke så dumt likevel...
I går gikk jeg forresten med t-skjorte ute! Det er herlig å se at butikkene er fylt med sommerklær. Jeg skulle ha meg noen nye snowboard klær, men det finnes ikke varme klær her lenger. Godt tegn, ikke sant? Vi er på vei mot lysere tider! Åh, det kribler inni meg når jeg tenker på sommeren. Kom kom!
Nå må jeg snart gå å lese litt i "how to make set up & run a fashion label", før jeg skal på pilates og power streching, og etterpå er det sushi med jentene mine. Det kommer til å bli en fin, fiiiin dag!
Oh, jeg har glemt å fortelle dere om den nydelige vintage LV vesken jeg fant på vintage markedet på søndag! Normalt er jeg ikke så veldig fan av logo vesker (eller klær), spesielt ikke LV som absolutt ALLE går rundt med her! Det er ikke tull en gang! Men denne var så fin, litt slitt og gammel i skinnet, og med en så fin form, litt type Alexander Wangs Diego veske. Selvfølgelig kunne jeg ikke kjøpe den fordi den fattige studenten hadde ikke penger til det. Og jeg er enda litt trist. Men kanskje jeg finner den igjen i slutten av mnd, når det er nytt marked. Spare, spare! Hvis ikke finner jeg GARANTERT noe annet fint! Kan tenke meg det er ca 300 boder med masse fint vintage. Ekte varer. Heaven, ikke sant? Å, gud, hvor heldig jeg er!
Fikk dessverre ikke tatt noe bilder til dere, fordi det ikke VAR LOV!!! (?!) Kjipt...
Off, nå går tiden fort, jeg må springe. Ha en kjempe kjempe fin helg dere, så snakkes vi på mandag igjen!
Min lille Mille som ligger og sover på armen min nå. Hun er så liten og lett at jeg kjenner henne ikke en gang...
<3
Nå holder jeg på å pakke, vaske og rydde litt. I morgen skal jeg til Sveits å stå på snowboard. Herregud som jeg gleder meg! Er et år siden sist, og før det var det enda et år siden forrige gang, og før det gikk det flere år uten at jeg fikk stått noe pga. kneskade. Fotball og håndball er farlig, dere! Men så førte jo det at jeg ikke kunne drive så aktivt med sport lenger til at jeg begynte å bruke tid på mote, som igjen har ført meg til her jeg er i dag! Kanskje ikke så dumt likevel...
I går gikk jeg forresten med t-skjorte ute! Det er herlig å se at butikkene er fylt med sommerklær. Jeg skulle ha meg noen nye snowboard klær, men det finnes ikke varme klær her lenger. Godt tegn, ikke sant? Vi er på vei mot lysere tider! Åh, det kribler inni meg når jeg tenker på sommeren. Kom kom!
Nå må jeg snart gå å lese litt i "how to make set up & run a fashion label", før jeg skal på pilates og power streching, og etterpå er det sushi med jentene mine. Det kommer til å bli en fin, fiiiin dag!
Oh, jeg har glemt å fortelle dere om den nydelige vintage LV vesken jeg fant på vintage markedet på søndag! Normalt er jeg ikke så veldig fan av logo vesker (eller klær), spesielt ikke LV som absolutt ALLE går rundt med her! Det er ikke tull en gang! Men denne var så fin, litt slitt og gammel i skinnet, og med en så fin form, litt type Alexander Wangs Diego veske. Selvfølgelig kunne jeg ikke kjøpe den fordi den fattige studenten hadde ikke penger til det. Og jeg er enda litt trist. Men kanskje jeg finner den igjen i slutten av mnd, når det er nytt marked. Spare, spare! Hvis ikke finner jeg GARANTERT noe annet fint! Kan tenke meg det er ca 300 boder med masse fint vintage. Ekte varer. Heaven, ikke sant? Å, gud, hvor heldig jeg er!
Fikk dessverre ikke tatt noe bilder til dere, fordi det ikke VAR LOV!!! (?!) Kjipt...
Off, nå går tiden fort, jeg må springe. Ha en kjempe kjempe fin helg dere, så snakkes vi på mandag igjen!
Min lille Mille som ligger og sover på armen min nå. Hun er så liten og lett at jeg kjenner henne ikke en gang...
<3
PENGER, SKOLE OG OPPHOLD I MILANO
Jeg fikk spørsmål om hvor mye det koster å studere, så jeg tenkte jeg bare kunnne skrive et innlegg om det for det er sikker flere som lurer...
Jeg går på en privatskole, som er sinnsykt dyr! Istituto Marangoni er kjent for å være en av de beste skolene i Europa, og jeg tror du betaler mye for navnet. Det er en bra skolen å ha på attesten når du skal søke jobb senere, men jeg må ærlig innrømme at jeg tror du kan få like bra utdanning på billigere skoler.
Jeg får ikke noen som helst støtte fra lånekassen fordi det er en privatskole, og den derfor ikke er godkjent. Jeg jobbet veldig hardt for å få støtte, men det gikk ikke gjennom. Derfor har jeg lån i banken på alt; skole, leilighet og levepenger.
Skolen min koster 1 800 euro i innmeld. avgift første år. I tillegg må jeg betale 11 000 euro per år for å gå på skolen, altså 33 000 euro, pluss 1 800 euro for et 3 års studie.
Dette er forsåvidt greit, men i tillegg må jeg jo si at det er sinnsyke utgifter utenom! Det du betaler for, er kun skoleplassen, så alt du trenger av utstyr kommer utenom. Dette varierer fra hvilket kurs du tar. Det som det går mest penger på hos meg, er faktisk farge til printeren. Jeg har innlev. så og si hver dag, og hver uke må jeg levere inn et research med flere tusen bilder som jeg har printet ut. Så dere kan jo bare tenke dere hvor mye penger det går til dette. I tillegg forventer de seg alltid perfekt arbeid, så du må legge litt ekstra penger for å få en bra kvalitet på arbeidet.
Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det er veldig drøyt, og selv om det er utrolig gøy og jeg lærer mye, vil jeg ikke anbefale å gå på denne skolen om du er en normal jente som meg. Mamma og pappa sier at det ikke er så gale, og at alle har studielån, men for meg som ikke har studert før, er det snakk om myyye penger. Dere kan jo kanskje sammenligne litt for å se om det faktisk er det.
Men jeg kan jo også nevne at dette er en typisk rikmanns-/soseskole, der pappa betaler alt, og mange i klassen min kjøper ukentlig en ny dyr designer ting, til flere tusen kroner. Slik er IKKE student livet for meg, og jeg har så og si ikke handlet noe siden jeg kom her. Det er frustrende, fordi Milano er en fantastisk shopping by, men etterhvert innstiller du deg bare på at du ikke kan kjøpe noe, så går det fint. Har du lyst å kose deg litt ekstra, bør du hvertfall begynne å spare med en gang!
I tillegg kan jeg jo skrive litt om hvordan det er å bo her. Milano er en forholdsvis dyr by å bo i.
Leilighet: Du finner mange fine leiligheten nær sentrum, og selvfølgelig virker det kjekkest å bo her. Men du må også betale dyrt for det! De fleste vennene mine bor i sentrum og betaler 1 300 - 1 500 euro i leie for ei liten enroms leilighet. Jeg bor et stykke utenfor sentrum, og betaler 1 000 euro for en 2 mannsleilighet med 2 soverom/evt. stue, stort kjøkken, terrasse og bad. Dette er ingen problem fordi det er veldig bra med kollektivtransport her. Du har metroen, som tar meg 10-15 min inn til sentrum, denne stopper å gå om natten, men da er det også busser og trikker som går. I tillegg syns jeg det er godt å bo litt utenfor det verste storbys kaoset. Så om du har 15 min ekstra om morgenen får du mye mer for pengene om du bor litt utenfor.
Når det gjelder andre utgifter, er ting som vann, støm og gass ca. samme pris som hjemme. Handler du mat i butikken er det mye billigere, bl.a. koster en kg med pasta unden 1 euro, og en flaske med vin koster det samme. Skal du ut og spise (som du ofte gjør her), har de fleste barer aperetivo fra ca kl 6-7 til 10 om kvelden, da betaler du 8-10 euro for en drink og du kan spise så mye du vil ink. i prisen. Normalt har de pizza, pasta, brød og annen mat, så dette er et billig alternativ for å bli mett. Ellers varierer det veldig på resturantene, men hvis du går på en normal resturant, koster en pizza som regel ca 5- 7 euro, og andre rettet rundt 12 euro.
Når du skal ut på byen, som det også blir mye av her, drikker italienerene alt alkohol på byen, så de har ikke forspill slik som vi har. En drink koster rundt 10 euro. Er du gutt, er det dyrt å gå ut her, men som jente får du som regel mye gratis. Spesielt hvis du er norsk! Hehe! Inngang på diskotekene varierer fra hvilket diskotek og hvilken dag det er, men du finner som regel alltid en plass du kan komme inn gratis som jente. Spesielt hvis du går litt tidlig, da er det en slags "happy hour" der su slipper å betale. Guttene må betale ca 10 euro i "happy hours".
Ellers, hvis dere har mulighet, begyn å sett av penger allerede! Det er mye kjekt du kan være med på her, f.eks. skal jeg til Sveit å stå på snowboard i alpene på torsdag. Dette er et opplegg som Ansa har, der vi reiser mange norske studenter fra Italia og andre land, og skal ha det gøy sammen.
I ligger har Italia mange andre fine plasser å by på, så det er gøy å ha muligheten til å reise ut og oppleve litt annet også.
Det går mye penger på en plass som dette, men du får også mye igjen for det. Nye venner, oppleverser og erfariger. Men jeg vil anbefale alle å sette opp et budsjett å forholde seg til, hvis ikke forsvinner penger med en gang uten at du aner hva du har brukt de til!
Håper dette ga de av dere som har lyst å studere i utlandet litt mer svar, og hvis det er noe mer, er det bare å spørre!
Til slutt må jeg jo nevne at jeg ikke vet hvor mye det koster samenlignet med andre byer dere kanskje tenker på, og det finnes jo andre skoler du kan få støtte til, også i utlandet. I tillegg kan det være verdt å sjekke ut legathåndboken for stipend du kan søke, det er hundrevis av dem!
Ensom og fattig i Milano! Neida, jeg har det kjempe fint jeg!
Jeg går på en privatskole, som er sinnsykt dyr! Istituto Marangoni er kjent for å være en av de beste skolene i Europa, og jeg tror du betaler mye for navnet. Det er en bra skolen å ha på attesten når du skal søke jobb senere, men jeg må ærlig innrømme at jeg tror du kan få like bra utdanning på billigere skoler.
Jeg får ikke noen som helst støtte fra lånekassen fordi det er en privatskole, og den derfor ikke er godkjent. Jeg jobbet veldig hardt for å få støtte, men det gikk ikke gjennom. Derfor har jeg lån i banken på alt; skole, leilighet og levepenger.
Skolen min koster 1 800 euro i innmeld. avgift første år. I tillegg må jeg betale 11 000 euro per år for å gå på skolen, altså 33 000 euro, pluss 1 800 euro for et 3 års studie.
Dette er forsåvidt greit, men i tillegg må jeg jo si at det er sinnsyke utgifter utenom! Det du betaler for, er kun skoleplassen, så alt du trenger av utstyr kommer utenom. Dette varierer fra hvilket kurs du tar. Det som det går mest penger på hos meg, er faktisk farge til printeren. Jeg har innlev. så og si hver dag, og hver uke må jeg levere inn et research med flere tusen bilder som jeg har printet ut. Så dere kan jo bare tenke dere hvor mye penger det går til dette. I tillegg forventer de seg alltid perfekt arbeid, så du må legge litt ekstra penger for å få en bra kvalitet på arbeidet.
Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det er veldig drøyt, og selv om det er utrolig gøy og jeg lærer mye, vil jeg ikke anbefale å gå på denne skolen om du er en normal jente som meg. Mamma og pappa sier at det ikke er så gale, og at alle har studielån, men for meg som ikke har studert før, er det snakk om myyye penger. Dere kan jo kanskje sammenligne litt for å se om det faktisk er det.
Men jeg kan jo også nevne at dette er en typisk rikmanns-/soseskole, der pappa betaler alt, og mange i klassen min kjøper ukentlig en ny dyr designer ting, til flere tusen kroner. Slik er IKKE student livet for meg, og jeg har så og si ikke handlet noe siden jeg kom her. Det er frustrende, fordi Milano er en fantastisk shopping by, men etterhvert innstiller du deg bare på at du ikke kan kjøpe noe, så går det fint. Har du lyst å kose deg litt ekstra, bør du hvertfall begynne å spare med en gang!
I tillegg kan jeg jo skrive litt om hvordan det er å bo her. Milano er en forholdsvis dyr by å bo i.
Leilighet: Du finner mange fine leiligheten nær sentrum, og selvfølgelig virker det kjekkest å bo her. Men du må også betale dyrt for det! De fleste vennene mine bor i sentrum og betaler 1 300 - 1 500 euro i leie for ei liten enroms leilighet. Jeg bor et stykke utenfor sentrum, og betaler 1 000 euro for en 2 mannsleilighet med 2 soverom/evt. stue, stort kjøkken, terrasse og bad. Dette er ingen problem fordi det er veldig bra med kollektivtransport her. Du har metroen, som tar meg 10-15 min inn til sentrum, denne stopper å gå om natten, men da er det også busser og trikker som går. I tillegg syns jeg det er godt å bo litt utenfor det verste storbys kaoset. Så om du har 15 min ekstra om morgenen får du mye mer for pengene om du bor litt utenfor.
Når det gjelder andre utgifter, er ting som vann, støm og gass ca. samme pris som hjemme. Handler du mat i butikken er det mye billigere, bl.a. koster en kg med pasta unden 1 euro, og en flaske med vin koster det samme. Skal du ut og spise (som du ofte gjør her), har de fleste barer aperetivo fra ca kl 6-7 til 10 om kvelden, da betaler du 8-10 euro for en drink og du kan spise så mye du vil ink. i prisen. Normalt har de pizza, pasta, brød og annen mat, så dette er et billig alternativ for å bli mett. Ellers varierer det veldig på resturantene, men hvis du går på en normal resturant, koster en pizza som regel ca 5- 7 euro, og andre rettet rundt 12 euro.
Når du skal ut på byen, som det også blir mye av her, drikker italienerene alt alkohol på byen, så de har ikke forspill slik som vi har. En drink koster rundt 10 euro. Er du gutt, er det dyrt å gå ut her, men som jente får du som regel mye gratis. Spesielt hvis du er norsk! Hehe! Inngang på diskotekene varierer fra hvilket diskotek og hvilken dag det er, men du finner som regel alltid en plass du kan komme inn gratis som jente. Spesielt hvis du går litt tidlig, da er det en slags "happy hour" der su slipper å betale. Guttene må betale ca 10 euro i "happy hours".
Ellers, hvis dere har mulighet, begyn å sett av penger allerede! Det er mye kjekt du kan være med på her, f.eks. skal jeg til Sveit å stå på snowboard i alpene på torsdag. Dette er et opplegg som Ansa har, der vi reiser mange norske studenter fra Italia og andre land, og skal ha det gøy sammen.
I ligger har Italia mange andre fine plasser å by på, så det er gøy å ha muligheten til å reise ut og oppleve litt annet også.
Det går mye penger på en plass som dette, men du får også mye igjen for det. Nye venner, oppleverser og erfariger. Men jeg vil anbefale alle å sette opp et budsjett å forholde seg til, hvis ikke forsvinner penger med en gang uten at du aner hva du har brukt de til!
Håper dette ga de av dere som har lyst å studere i utlandet litt mer svar, og hvis det er noe mer, er det bare å spørre!
Til slutt må jeg jo nevne at jeg ikke vet hvor mye det koster samenlignet med andre byer dere kanskje tenker på, og det finnes jo andre skoler du kan få støtte til, også i utlandet. I tillegg kan det være verdt å sjekke ut legathåndboken for stipend du kan søke, det er hundrevis av dem!
Ensom og fattig i Milano! Neida, jeg har det kjempe fint jeg!
søndag...
I går var den store karneval dagen her i Milano. Og herregud for et liv det var! Hadde jeg ikke jobbet, skulle jeg tatt mer bilder til dere.
Nå ligger jeg i sengen og hører musikk og leser blad. Jeg elsker LATE søndager! Men senere må jeg vaske, en skikkelig drittjobb, men herlig når det er gjort!
Ellers klarer jeg ikke bestemme meg for om jeg skal være hjemme og se FACTORY GIRL eller på kino i kveld... Hardt liv...
Italienske gutter er bare til for å brukes. Og omvendt.
Nå lurer dere sikker på hvorfor jeg sitter og blogger på valentines day? Joda, det skal jeg si dere. Man blir ikke kjærest med italienske gutter. Og dermed er jeg alene i kveld. Eller, alene og alene. Jeg skal ha en fantastisk kveld med mine to små søte hunder. Heldig, ikke sant?
Jeg har sushi, den største skålen med druer dere kan tenke dere, verdens dårligste internettdekning og jeg tror faktisk det står en flaske vin i kjøleskapet også. Bedre kan det vel ikke bli?
Jeg elsker å være singel! Fri, litt ensom, men jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil!
Ha en fin valentines day alle sammen!
<3
elenita
Jeg har sushi, den største skålen med druer dere kan tenke dere, verdens dårligste internettdekning og jeg tror faktisk det står en flaske vin i kjøleskapet også. Bedre kan det vel ikke bli?
Jeg elsker å være singel! Fri, litt ensom, men jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil!
Ha en fin valentines day alle sammen!
<3
elenita
The CHANGE is NOW!
"This is pop.
World FREE YOUR MIND,
put your head back in
the CLOUDS and start
the ch - ch- ch - CHANGE"
pop magazine, issue 21
MY CHANGE WAS WHEN I STARTED TO DO SOMETHING I REALLY LIKE.
When the wind blows
.
.
kort oppsummering siden vi ikke har snakket sammen på en stund
FASHION. CLOTHES. VINTAGE. MUSIC. COFFIE.
And a littlebit of love:
I´m still alive...
Nå skal jeg sy en genser som jeg kan ha på meg i morgen.
And a littlebit of love:
I´m still alive...
Nå skal jeg sy en genser som jeg kan ha på meg i morgen.
Film anyone???
Glem klagingen min om at jeg ikke fikk sove i går, jeg har sovet nesten til nå.
I dag har Vicky blitt begravd, så nå er hun borte for godt. Det suger at jeg ikke er i Norge og fikk være der, det er så rart når du mister noen, for du har lyst til å bare drite i alt annet og stoppe opp et øyeblikk. Men livet må gå videre og jeg hadde ikke mulighet til å reise fra alt her. Det er så sykt, for jeg ville bare være med henne.
Nå har jeg akkurat laget meg taco. Jeg vet ikke hvorfor, men det er det eneste jeg liker når jeg er syk! Rart... Og jeg kjeder meg. Vet dere, det er 6 måneder siden jeg så på TV sist! OMG! Dataen derimot, er jo flittig i bruk. Og her finner jeg jo alt. Men jeg føler bare ikke for å slenge meg ned forran en TV og sitte å stirre på alt mulig som egentlig ikke interresserer meg time etter time...
Nå er jeg derimot desperat etter en god film eller tv-serie, så om dere har noen gode tips, give it to me!
Åh, for et fint liv jeg har! Jeg sitter og ser på filmer av Lamborghinier på youtube. Hadde jeg hatt en Lamborghini, ja, DA hadde livet mitt vært jævlig perfekt! Kanskje julenissen leser bloggen min??? *hååper*
Nei, men seriøst, kom med noen tips til hva jeg kan finne på da!
-Mari Gabrielle Gizelle
I dag har Vicky blitt begravd, så nå er hun borte for godt. Det suger at jeg ikke er i Norge og fikk være der, det er så rart når du mister noen, for du har lyst til å bare drite i alt annet og stoppe opp et øyeblikk. Men livet må gå videre og jeg hadde ikke mulighet til å reise fra alt her. Det er så sykt, for jeg ville bare være med henne.
Nå har jeg akkurat laget meg taco. Jeg vet ikke hvorfor, men det er det eneste jeg liker når jeg er syk! Rart... Og jeg kjeder meg. Vet dere, det er 6 måneder siden jeg så på TV sist! OMG! Dataen derimot, er jo flittig i bruk. Og her finner jeg jo alt. Men jeg føler bare ikke for å slenge meg ned forran en TV og sitte å stirre på alt mulig som egentlig ikke interresserer meg time etter time...
Nå er jeg derimot desperat etter en god film eller tv-serie, så om dere har noen gode tips, give it to me!
Åh, for et fint liv jeg har! Jeg sitter og ser på filmer av Lamborghinier på youtube. Hadde jeg hatt en Lamborghini, ja, DA hadde livet mitt vært jævlig perfekt! Kanskje julenissen leser bloggen min??? *hååper*
Nei, men seriøst, kom med noen tips til hva jeg kan finne på da!
-Mari Gabrielle Gizelle
Lindsay Lohan's Private Party - Muse Fashionart Magazine Photo Shoot [HD]
Nå er snart de to mest hektiske døgnene i mitt liv over. Og jeg har blitt syk. Jeg har nemlig en tendens til det, når jeg stresser og har alt for mye å gjøre, streiker kroppen min, og alt sier stopp.
Det er så rart for jeg blir så sliten at jeg klarer ikke sove en gang! Høres kanskje rart ut, for når du er syk vil du bare sove. Men jeg blir sånn skikkelig sliten langt inni sjela mi at jeg blir bare utrolig. For du har en sånn rar følelse dypt inni deg, og det er så ubehagelig at du klarer ikke å slappe av. Og jeg har ikke lyst til å gjøre NOEN TING!!! Sånn seriøst, ingenting! Jeg har ikke lyst til å se på tv, ikke sitte med dataen, ikke sove, ikke være våken, INGENTING! Jada, for en herlig følelse!
Årh gud, jeg er rastløs. Men jeg orker ikke gjøre noe heller... Puh, jeg hater dette...
Dette, derimot, er en fryd for mine øyner... Aw, GENIALT!
-Mari Gabrielle Gizelle
Det er så rart for jeg blir så sliten at jeg klarer ikke sove en gang! Høres kanskje rart ut, for når du er syk vil du bare sove. Men jeg blir sånn skikkelig sliten langt inni sjela mi at jeg blir bare utrolig. For du har en sånn rar følelse dypt inni deg, og det er så ubehagelig at du klarer ikke å slappe av. Og jeg har ikke lyst til å gjøre NOEN TING!!! Sånn seriøst, ingenting! Jeg har ikke lyst til å se på tv, ikke sitte med dataen, ikke sove, ikke være våken, INGENTING! Jada, for en herlig følelse!
Årh gud, jeg er rastløs. Men jeg orker ikke gjøre noe heller... Puh, jeg hater dette...
Dette, derimot, er en fryd for mine øyner... Aw, GENIALT!
-Mari Gabrielle Gizelle
Mission Impossible...
Jeg skal i løpet av få dager gjøre noe som er fysisk umulig! Og psykisk også for den saks skyld!
Om 24 timer skal jeg ha funnet minimum 6000 bilder fra grunge miljøet, redigere dem, printe dem ut og presentere dem i mapper.
Om 24 timer skal jeg ha laget ca 500 forskjellige bilder i photoshop, også dette i en mappe.
Om 48 timer skal jeg ha laget en mappe med nåtidens bilder inspirert fra 1900-1920, finne dem, kutte, scane og redigere, ca 2000 bilder.
Om 48 timer skal jeg kunne 300 sider om materiallære på italiensk.
Om 48 timer skal jeg ha laget 5 mapper med alle bilder jeg kan finne fra 5 forskjellige fotografer. Og selvfølgelig alt redigert, montert og perfekt levert.
I tillegg har jeg fulle skoledager med undervisning, og jeg får ikke mulighet å gjøre noe av arbeidet da.
Jeg har lyst å gi opp nå. Har allerede gått 2 døgn uten søvn. Kaffi er min beste venn!
Og jeg som trodde å være stylist betydde å møte opp til et showroom og plukke klær du likte... Så feil kan man ta!
Men det er sinnsykt gøy da! Skulle bare ønske jeg fikk gjort alt...
Åh, herregud, hvorfor sitter jeg og blogger nå??? Jeg har virkelig ikke tid!
Snakkes!
Om 24 timer skal jeg ha funnet minimum 6000 bilder fra grunge miljøet, redigere dem, printe dem ut og presentere dem i mapper.
Om 24 timer skal jeg ha laget ca 500 forskjellige bilder i photoshop, også dette i en mappe.
Om 48 timer skal jeg ha laget en mappe med nåtidens bilder inspirert fra 1900-1920, finne dem, kutte, scane og redigere, ca 2000 bilder.
Om 48 timer skal jeg kunne 300 sider om materiallære på italiensk.
Om 48 timer skal jeg ha laget 5 mapper med alle bilder jeg kan finne fra 5 forskjellige fotografer. Og selvfølgelig alt redigert, montert og perfekt levert.
I tillegg har jeg fulle skoledager med undervisning, og jeg får ikke mulighet å gjøre noe av arbeidet da.
Jeg har lyst å gi opp nå. Har allerede gått 2 døgn uten søvn. Kaffi er min beste venn!
Og jeg som trodde å være stylist betydde å møte opp til et showroom og plukke klær du likte... Så feil kan man ta!
Men det er sinnsykt gøy da! Skulle bare ønske jeg fikk gjort alt...
Åh, herregud, hvorfor sitter jeg og blogger nå??? Jeg har virkelig ikke tid!
Snakkes!
...
Joda, jeg endte opp med å gå ut i går også... Først så jeg egentlig frem til en rolig kveld inne, med litt jobbings! Men så ringte Chantalle og Daizy, og mens jeg satt der og prøvde å finne på en unnskyldning for å være hjemme, hørte jeg festjenta mi, Vicky, pushe meg til å gå ut. Det var alltid fest der Vicky var...
Så jeg får ta igjen litt arbeid nå. Så har jeg lyst å gjøre om litt i leiligheten. Er så dritt lei av den! Sikker fordi jeg begynner å bli veldig gira på å flytte! Men det er så vanskelig å finne en ny leilighet! Når du skal kjøpe, tar du likosm ikke bare det første du finner... Den skal være stor og fin, og ha den perfekte beliggenhet, slik at jeg kan gå ut hver dag om jeg vil, uten å stresse med å komme seg hjem!
Så skal det bo unge folk der! Jeg krangler nemlig med de gamle italienerne som bor i blokka mi nå... De hater meg, helt seriøst! Tipper at de bare er sjalu for deres tid som unge og festglade mennesker er over. Men nå truer de med å tilkalle dyretilsynet. Bare for å ødelegge. Og det er ikke kult. Jeg har den søteste, snilleste hunden i verden, men de ser det som en mulighet å kaste meg ut. Men herregud, jeg skulle reist i dag om jeg kunne! Det er ikke akkurat sånn at jeg liker de heller!
Hva skal dere gjøre i dag da?
-Mari Gabrielle Gizelle
Camilla Åkrans
bilder: Camilla Åkrans for Numero
Camilla Åkrans er min absolutt favoritt fotograf! Ikke det at jeg ikke beundrer arbeidet til Steven Meisel, Terry Richardson, Mario Testino og alle disse andre kjempe store fotografene. Men det er noe magisk med Camilla Åkrans, som treffer meg midt i hjertet, og får meg til å drømme meg bort i en verden hvor bildene ble tatt.
Så var det snart helg! Jeg skal bare ha 2,5 time med fotografi i dag, så har jeg "fri" helt til tirsdag! Studeidager hvertfall! Det er en travel bransje jeg har forvirret meg inn i, det skal jeg love dere!
Men nå er det snart juleferie. Da skal jeg hjem og jobbe på Bik Bok!!! Åh som jeg gleder meg! Savner Bik Bok skikkelig! Så det skal bli gøy!
Har du noen kjekke planer for helgen???
-Mari Gabrielle Gizelle
Sneak peek på DIYjeans
En liten sneak peek på forslag til DIY jeans ettersom det går litt tregt med meg her! Jeg har bare så sinnsykt mye å gjøre på skolen for tiden! Og dere, en ting er å ha mye lekser på norsk, men når alt er på italiensk, kjenner jeg at jeg sliter liiitt! Men men, får krysse fingrene og håpe det går bra!
Ser dere forresten bilde i forrige innlegg nå? Har fått noen tilbakemeldinger på at dere ikke kunne se bildet, så har prøvd å laste det opp på ny igjen...
Nå hører jeg skolebøkene rope på meg, gotta go!
-Mari Gabrielle Gizelle
Er du deprimert eller kjenner du noen andre som er det?
Jeg vet at dette er en moteblogg, og dette ikke er helt mitt område, men jeg kan ikke bare sitte her og late som heller…
Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg mistet ei veldig god venninne nå i helgen. Det gjør vondt å miste noen som står deg nær, dypt inni sjela. Og hun er dessverre ikke den eneste. De siste månedene har jeg mistet så alt for mange som betydde så mye for meg. Sammen med alle de andre rundt om i verden som jeg ikke kjenner til…
Jeg syns det er skremende hvor utbredt depresjon har blitt i Norge. Vi skal være et av verdens beste land å bo i, men alikevel velger så mange, spesielt unge, å forlate livet alt for tidlig.
En av grunnene til dette, tror jeg er at vi har så høye forventinger til oss selv.
Jeg hadde selv veldig høye forventinger til meg selv en stund tilbake i tid. Jeg var butikksjef på Bik Bok, og hadde mye ansvar, samtidig som jeg skulle styre et helt personal. I tillegg skulle jeg tilfredsstille venner, familie og kjærest med nok tid. For ikke å glemme alt det jeg ville gjøre utenom, som blogging, tegne, sy og designe.
Og jeg klarte meg fint. For en liten periode. Helt til jeg mistet 2 viktige personer. Jeg var knust. Men jeg tok meg aldri tid til å fordøye alle følelsene. Jeg hadde jo så mye annet jeg skulle gjøre, at jeg hadde ikke tid!
Jeg begynte å stenge følelsene mine helt ute, fordi de var i veien for resten av livet mitt. Hvordan skulle jeg klare å veilede et personal, hvis alt jeg gjorde var å sitte å gråte selv? Jeg kunne ikke være sårbar. Jeg pleide jo å være så sterk.
Slik fortsatte det i noen måneder. Jeg merket at jeg var sliten, men de emonsjonelle følelsene var vekk. Jeg hadde lært meg en metode å ikke føle noe. Etterhvert begynte også kroppen min å stenge ute smerte. Jeg kunne gå flere dager i strekt uten mat, og selv om kroppen sa nei, trente jeg hardere enn noen gang før. Så bra jeg hadde det! Trodde jeg…
Men så en dag sa det stopp. Jeg klarte ikke komme meg opp av sengen. Klarte ikke bevege en eneste muskel i kroppen. Og tårene bare presset på. De stømmet og strømmet, og jeg hadde ikke muligheg til å stoppe. Jeg var så tom og sliten at jeg trodde seriøst på noen tidspunkt at jeg skulle dø. Så jeg kom meg til legen. Og selv om hun tok mange prøver av meg, har hun sagt i ettertid at hun viste med en gang jeg kom inn at jeg var deprimert.
Det var jo ikke så farlig, jeg hadde jo vært mildere deprimert siden jeg var 12. Men denne gangen var det annerledes. Og jeg falt bare mer og mer sammen. I flere måneder kunne jeg ikke jobbe, ikke trene, orket ikke se folk. Jeg ville bare ligge i et mørk rom og sove, slik at tiden skulle gå. Til slutt ble jeg bedt om å begynne å ta antidepressive med tanke på helsa mi.
Nå, flere måneder senere er jeg enda ikke helt bra. Bedre ja, men slike ting tar tid å heale.
Jeg klarer mer eller midre å fungere i det vanlige livet nå, men f.eks. å møte nye mennesker er kjempe vanskelig for meg, for jeg vil bare leve i min egen lille verden. Og jeg tror ikke det går en dag uten at jeg gråter, av større eller mindre ting.
Men det verste er nok følelsene jeg sitter igjen med. Jeg failet. Jeg klarte ikke de små tingene jeg hadde å gjøre. Hvordan skal jeg klare alt jeg vil få til nå? Jeg er jo den svakeste personen som finnes! Guuud, så flaut. Jeg er overbevist om at folk ser ned på meg. Jeg som skulle være så flink!
Så det jeg jobber med nå, er å aksetere meg selv for den jeg er og godta at jeg ikke kan klare alt! Å være glad i meg selv. Og å være takknemlig for det jeg har. Det gjør vondt, for jeg ville at alt skulle bli så stort. Nå har jeg sett at jeg ikke har kapasitet til å gjøre alt jeg vil. Om jeg bare hadde sluppet følelsene ut med en gang. Om jeg bare hadde snakket med noen, og fått det ut. Vært litt sårbar. Da hadde jeg kanskje ikke endt opp helt på bunn, der livet står på spill i kampen om å komme seg opp igjen.
Så vær så snill og ikke ta deg selv så høytidelig. Vær lei deg når du trenger det. Snakk med venner, familie, lege eller lærer, de er der for deg! Ingen vil se deg falle, så bruk de for det de er verdt. For dere som ikke har vært der, bunnen er ikke en fin plass å være. Det er så mye mer, så mye glede og gøy her i livet. Du vil ikke enda opp der. Og klarer du å holde hodet over vannet, tror jeg det er den største seieren over alt. DET er å være sterk. Når du tørr å være sårbar, og lytte til deg selv. Så får de andre tingene komme etterhvert. Vi er jo bare mennesker, vi kan ikke få til alt. ..
Har du vært mye nedfor i lenger periode? Eller kanskje du har noen venner som har det?
Har du søvnproblem, høyere eller lavere apetitt, dårlig konsentrasjon eller føler deg alene?
Isåfall, det finnes hjelp! Snakk med familie og venner, og kontakt legen din, som igjen kan henvise deg til hjelpen du trenger.
Og husk det at ting kommer til å bli bedre. Selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Men det er mer med livet enn dette! Jeg lover dere…
-Mari Gabrielle Gizelle
Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg mistet ei veldig god venninne nå i helgen. Det gjør vondt å miste noen som står deg nær, dypt inni sjela. Og hun er dessverre ikke den eneste. De siste månedene har jeg mistet så alt for mange som betydde så mye for meg. Sammen med alle de andre rundt om i verden som jeg ikke kjenner til…
Jeg syns det er skremende hvor utbredt depresjon har blitt i Norge. Vi skal være et av verdens beste land å bo i, men alikevel velger så mange, spesielt unge, å forlate livet alt for tidlig.
En av grunnene til dette, tror jeg er at vi har så høye forventinger til oss selv.
Jeg hadde selv veldig høye forventinger til meg selv en stund tilbake i tid. Jeg var butikksjef på Bik Bok, og hadde mye ansvar, samtidig som jeg skulle styre et helt personal. I tillegg skulle jeg tilfredsstille venner, familie og kjærest med nok tid. For ikke å glemme alt det jeg ville gjøre utenom, som blogging, tegne, sy og designe.
Og jeg klarte meg fint. For en liten periode. Helt til jeg mistet 2 viktige personer. Jeg var knust. Men jeg tok meg aldri tid til å fordøye alle følelsene. Jeg hadde jo så mye annet jeg skulle gjøre, at jeg hadde ikke tid!
Jeg begynte å stenge følelsene mine helt ute, fordi de var i veien for resten av livet mitt. Hvordan skulle jeg klare å veilede et personal, hvis alt jeg gjorde var å sitte å gråte selv? Jeg kunne ikke være sårbar. Jeg pleide jo å være så sterk.
Slik fortsatte det i noen måneder. Jeg merket at jeg var sliten, men de emonsjonelle følelsene var vekk. Jeg hadde lært meg en metode å ikke føle noe. Etterhvert begynte også kroppen min å stenge ute smerte. Jeg kunne gå flere dager i strekt uten mat, og selv om kroppen sa nei, trente jeg hardere enn noen gang før. Så bra jeg hadde det! Trodde jeg…
Men så en dag sa det stopp. Jeg klarte ikke komme meg opp av sengen. Klarte ikke bevege en eneste muskel i kroppen. Og tårene bare presset på. De stømmet og strømmet, og jeg hadde ikke muligheg til å stoppe. Jeg var så tom og sliten at jeg trodde seriøst på noen tidspunkt at jeg skulle dø. Så jeg kom meg til legen. Og selv om hun tok mange prøver av meg, har hun sagt i ettertid at hun viste med en gang jeg kom inn at jeg var deprimert.
Det var jo ikke så farlig, jeg hadde jo vært mildere deprimert siden jeg var 12. Men denne gangen var det annerledes. Og jeg falt bare mer og mer sammen. I flere måneder kunne jeg ikke jobbe, ikke trene, orket ikke se folk. Jeg ville bare ligge i et mørk rom og sove, slik at tiden skulle gå. Til slutt ble jeg bedt om å begynne å ta antidepressive med tanke på helsa mi.
Nå, flere måneder senere er jeg enda ikke helt bra. Bedre ja, men slike ting tar tid å heale.
Jeg klarer mer eller midre å fungere i det vanlige livet nå, men f.eks. å møte nye mennesker er kjempe vanskelig for meg, for jeg vil bare leve i min egen lille verden. Og jeg tror ikke det går en dag uten at jeg gråter, av større eller mindre ting.
Men det verste er nok følelsene jeg sitter igjen med. Jeg failet. Jeg klarte ikke de små tingene jeg hadde å gjøre. Hvordan skal jeg klare alt jeg vil få til nå? Jeg er jo den svakeste personen som finnes! Guuud, så flaut. Jeg er overbevist om at folk ser ned på meg. Jeg som skulle være så flink!
Så det jeg jobber med nå, er å aksetere meg selv for den jeg er og godta at jeg ikke kan klare alt! Å være glad i meg selv. Og å være takknemlig for det jeg har. Det gjør vondt, for jeg ville at alt skulle bli så stort. Nå har jeg sett at jeg ikke har kapasitet til å gjøre alt jeg vil. Om jeg bare hadde sluppet følelsene ut med en gang. Om jeg bare hadde snakket med noen, og fått det ut. Vært litt sårbar. Da hadde jeg kanskje ikke endt opp helt på bunn, der livet står på spill i kampen om å komme seg opp igjen.
Så vær så snill og ikke ta deg selv så høytidelig. Vær lei deg når du trenger det. Snakk med venner, familie, lege eller lærer, de er der for deg! Ingen vil se deg falle, så bruk de for det de er verdt. For dere som ikke har vært der, bunnen er ikke en fin plass å være. Det er så mye mer, så mye glede og gøy her i livet. Du vil ikke enda opp der. Og klarer du å holde hodet over vannet, tror jeg det er den største seieren over alt. DET er å være sterk. Når du tørr å være sårbar, og lytte til deg selv. Så får de andre tingene komme etterhvert. Vi er jo bare mennesker, vi kan ikke få til alt. ..
Har du vært mye nedfor i lenger periode? Eller kanskje du har noen venner som har det?
Har du søvnproblem, høyere eller lavere apetitt, dårlig konsentrasjon eller føler deg alene?
Isåfall, det finnes hjelp! Snakk med familie og venner, og kontakt legen din, som igjen kan henvise deg til hjelpen du trenger.
Og husk det at ting kommer til å bli bedre. Selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Men det er mer med livet enn dette! Jeg lover dere…
-Mari Gabrielle Gizelle
Juleantrekk LUKE NR 8
Dagens antrekk er fra H&M! Man trenger ikke betale så mye for å se bra ut! Kjolen er jo bare til å dø for, og 129,- har de fleste! Og du har sikker noen alternative sko og accessories hjemme du kan style den med. Og jakken er jeg sikker på at det finnes billigere alternativ til også. Evt. kan dy bare bruke en svart fin jakke, om du har det hengende i skapet!
Kjole 129,- (salg)
Fuskepels 999,-
Sko 299,-
Veske 49,50,- (salg)
Hårbøyle 59,50,- (salg)
Absolutt en typisk stil jeg ville kjørt på fest!
Jeg har dessverre ikke kommet så mye lenger på jeansene, det har vært en litt spesiell dag i dag...
Tusen takk for støtten jeg fikk under forrige innlegg.
-Mari Gabrielle Gizelle
Et knust hjerte...
Har du noen gang fått et skikkelig slag i hjertet? Som knuser det totalt og gjør at ingenting føles verdt noen ting lenger?
Jeg fikk akkurat vite at ei av mine beste venninner valgte å avslutte livet sitt. Det føles så uvirkelig. Hun var den sterkeste jenta jeg noen gang har møtt! Alt det hun har måttet gå gjennom er ubesrivelig for oss andre.
Jeg føler meg totalt tom på innsiden, og tar en dobbel dose av antidepressive i dag. Jeg kan bare ikke forstå hvorfor...? Det gjør så inderlig vondt...
Jeg er ufattelig glad i deg, Vicky, og savner deg sinnsykt mye!
Håper du har det bra nå...
Meg og deg for alltid...
Tom, tom, tom...
Vet ikke hva jeg skal si...
Oss to under russetiden i fjor....
Jeg fikk akkurat vite at ei av mine beste venninner valgte å avslutte livet sitt. Det føles så uvirkelig. Hun var den sterkeste jenta jeg noen gang har møtt! Alt det hun har måttet gå gjennom er ubesrivelig for oss andre.
Jeg føler meg totalt tom på innsiden, og tar en dobbel dose av antidepressive i dag. Jeg kan bare ikke forstå hvorfor...? Det gjør så inderlig vondt...
Jeg er ufattelig glad i deg, Vicky, og savner deg sinnsykt mye!
Håper du har det bra nå...
Meg og deg for alltid...
Tom, tom, tom...
Vet ikke hva jeg skal si...
Oss to under russetiden i fjor....
Juleantrekk LUKE NR 7
Dagen juleantrekk. En litt røffere versjon.
Kjole, sko og veske fra asos.com
Hodepynt fra Topshop
Beklager tidens verste photoshoping.... Hadde litt dårlig tid i dag!
Har begynt på DIY jeans også, der jeg skal vise dere hvordan dere kan fikse litt på jeansene deres. Håper jeg får lagt ut noe i morgen av det, men tviler på at jeg er ferig til da, for jeg må kjøpe noe stasj til de først! Og i morgen går nok dagen på å se etter ny leilighet...
Men vi krysser fingrene!
Hvis det er noe annet dere vil jeg skal fikse på av klær, let me know, så skal jeg ta det så fort jeg får tid!
-Mari Gabrielle Gizelle
REDUSERT!
Kl. hall 2 i natt fant vi ut at vi skulle ta oss en tur ut for å sjekke livet på byen. Jeg hoppet i dusjen og kastet på meg noen klær før jeg var klar en halv time senere. Og som vanlig gikk turen til Hollywood.
Stemningen var god, søndag er nemlig den dagen ALLE går ut på her i Milano, så det er stappet fult! Vi nærmest kravlet oss inn på priveén, og håpet at vi kunne finne et bord å henge med.
(Btw, skal du ha et bord på priveén på Hollywood, koster det 250 euro for en flaske med vodka. For opptil 4 personer. Er dere flere, må dere betale 500 euro! En vanlig drink koster 20 euro. I tillegg må jeg jo nevne at de ikke har fors her, så de kjøper all drikke i løpet av en kveld ute. Sykt! Det skal liksom være billigere å gå ut her...? Men, men, de som går på Hollywood, har som regel godt med penger også da!)
Vi endte opp med et bord hvertfall. Og det viste seg at dette var noen kjendiser(!) Hvem de var, spurte jeg aldri om, men det sto egne vakter rundt bordet, og folk kom og skulle ta bilder med de HELE TIDEN!
Og folk spurte oss hvem vi var som hang med dem. Jeg følte meg som en liten groupie! Min lille night of fame kveld??? Hehe!
Og når vi skulle hjem, ble det en rolls royce med blålys! Wiiihii! Jeg storkoste meg jeg!
Derimot ble det litt seint, og jeg føler meg lettere redusert i dag. Heldigvis at jeg ikke har skole i dag! Så nå tenkte jeg å starte på julerengjøringen som jeg ikke har fått tatt skikkelig enda. Men først skal jeg gå å kjøpe meg litt "jeg-var-ute-alt-for-lenge-og-drakk alt-for-mye-alkohol-mat". Jeg gidder ikke si hvor, for dere vet det så godt! mc..*kremt*
Jaja, la morroen begynne!
-Mari Gabrielle Gizelle
Stemningen var god, søndag er nemlig den dagen ALLE går ut på her i Milano, så det er stappet fult! Vi nærmest kravlet oss inn på priveén, og håpet at vi kunne finne et bord å henge med.
(Btw, skal du ha et bord på priveén på Hollywood, koster det 250 euro for en flaske med vodka. For opptil 4 personer. Er dere flere, må dere betale 500 euro! En vanlig drink koster 20 euro. I tillegg må jeg jo nevne at de ikke har fors her, så de kjøper all drikke i løpet av en kveld ute. Sykt! Det skal liksom være billigere å gå ut her...? Men, men, de som går på Hollywood, har som regel godt med penger også da!)
Vi endte opp med et bord hvertfall. Og det viste seg at dette var noen kjendiser(!) Hvem de var, spurte jeg aldri om, men det sto egne vakter rundt bordet, og folk kom og skulle ta bilder med de HELE TIDEN!
Og folk spurte oss hvem vi var som hang med dem. Jeg følte meg som en liten groupie! Min lille night of fame kveld??? Hehe!
Og når vi skulle hjem, ble det en rolls royce med blålys! Wiiihii! Jeg storkoste meg jeg!
Derimot ble det litt seint, og jeg føler meg lettere redusert i dag. Heldigvis at jeg ikke har skole i dag! Så nå tenkte jeg å starte på julerengjøringen som jeg ikke har fått tatt skikkelig enda. Men først skal jeg gå å kjøpe meg litt "jeg-var-ute-alt-for-lenge-og-drakk alt-for-mye-alkohol-mat". Jeg gidder ikke si hvor, for dere vet det så godt! mc..*kremt*
Jaja, la morroen begynne!
-Mari Gabrielle Gizelle
DIY genser
Klesbudsjettet mitt er enda lavt, og hva gjør man da for å prøve å oppdatere garderoben min, og de klærne jeg har! Jo, da tar jeg (i dette tilfellet) frem saksen!
Ikke helt optimalt bilde, men den er drit kul om du ikke har noe under, eller en topp som dekker hele hullene. Dette var bare for å vise:)
Hvordan gjøre det?
Finn et plagg du har lyst å forandre litt på,
marker delene du vil klippe bort (kritt funker fint!)
så klipper du bort områdene du har markert.
Kjempe enket, og gjort på 5 min!
Og du trenger selvfølgelig ikke ha akkurat slik mønster, finn noe som passer deg og din stil!
Good luck!
-Mari Gabrielle Gizelle
Usikker på hva du kan gjøre med plaggene dine? Send meg en mail mari.gabrielle.gizelle.h@hotmail.com så skal jeg prøve å hjelpe!
